Riktig vedfyring gjør at du unngår pipebrann eller skader på skorsteinen. Riktig fyring er dessuten både mer miljøvennlig og økonomisk! Velger du riktig vedsort, får du også mest varme for pengene. Opptenning av ovner og peis
Når både ovnen (og pipa) er avkjølt, er det viktig at opptenningen skjer gradvis. Selv om rommet er iskaldt, er det viktig å ikke la seg friste til "sprengfyring". Enøk-brosjyren "Effektiv vedfyring" (se nederst) anbefaler følgende teknikk ved vedfyring:
Legg to større vedkubber på hver side i ovnen, med tynnere opptenningsved på tvers over disse. Sammenkrøllet avispapir og evt. fyringsbrikett legges mellom kubbene. Ikke bruk for mye papir!
Er trekken god, vil den slokke fyrstikken. Du kan unngå dette ved å la fyrstikken brenne litt før du stikker den inn, eller tenne på et avispapir rett innenfor åpningen, som skyves eller legges innover når det har tatt fyr. Poenget ved oppfyring (uansett metode) er at det skal komme til luft, pakk derfor ikke ved og papir for tett sammen. Ukebladpapir og annet glanset papir brenner dårligere, og egner seg ikke til oppfyring (det bør heller resirkuleres).

Bruk aldri tennveske, rødsprit eller andre brennbare væsker som hjelpemidler.
Er veden vanskelig å få fyr på, anbefales små opptenningsbriketter (se foto) sammen med litt avispapir; du trenger bare en brikett pr. oppfyring. Du kan selvsagt også bruke bark
og mindre vedbiter til oppfyring.

Riktig fyring
Veden skal være tørr! Du kan se om den er tørr ved bl.a å se etter sprekker. Tørr ved gir to til tre ganger så mye varme som fuktig eller rå ved. Du får også mindre sot i både skorsteinen og ildstedet, og tørr ved er også mest miljøvennlig.
Se etter at trekkventilen er åpen når du fyrer opp, når du har god varme i ovnen kan du justere trekken ned så veden brenner med rolige flammer. La veden brenne helt ned til det er igjen en haug med glør før du legger på mer ved. Skru da opp trekkventilen noe når du legger inn ny ved slik at den lett tar fyr fra glørne.
Ikke legg inn mange vedkubber på en gang, og skru igjen ventilen når du legger deg.

Riktig vedfyring = tørr ved og nok lufttilførsel til å gi god forbrenning. Det gir både god utnyttelse av varmen i veden (virkningsgrad på 65-70%) og minimalt med utslipp av forurensninger. Ved feil fyring kan virkningsgraden faktisk bli redusert til det halve! (kilde: Enøk)

Det blir mye forurensing når man sprengfyrer med store mengder ved og ventilene er skrudd nesten helt igjen. Denne typen sprengfyring eller rundfyring som det også kalles, gjør at det dannes sot i skorsteinen. Soten kan antenne og gi pipebrann, som igjen kan skade skorsteinen (sprekkdannelse) og i verste fall gi brann i huset.
Fyres det kraftig på en stor ovn eller i peisen, kan det bli for store påkjenninger på skorsteinen; vanlige elementpiper skal tåle 500 grader i korte perioder. Uriktig fyring kan gi røykgasstemperaturer på 600-800 grader eller mer. Bruker du eldre etasjeovner i jern som ikke har ekstra veggplater eller ildfast masse innvendig, risikerer du også at de tynne veggene i fyringsrommet kan sprekke.
DSB kan fortelle at i 2003 var det 3200 pipebranner hvor brannvernet var engasjert, av dem kom 65 ut av kontroll og spredte seg til bygningen.

Fyring krever luft
Sjekk at lufteventiler i boligen er åpne, slik at det kommer til frisk luft. Hvis det kommer røyk i rommet mens du fyrer på peisen, forsøk å åpne et vindu. Forsvinner røyken er det et tegn på at du bør sørge for flere ventiler i boligen.

Nye forskrifter for feiing og tilsyn sier at feiing nå skal foregå minimum hvert fjerde år. Tidligere har man fått besøk av feieren årlig. Ettersom flere og flere går over til vedfyring for å spare strøm, frykter mange at det ikke er nok med det tilsynet som føres i dag.

- Jeg har gått over til å bruke mer og mer vedfyring etter at jeg installerte ny peis, og frykter at pipa skal sote igjen. Jeg har ikke hatt besøk av feier på fire år, sier Petter Bjørnstad.

Trondheim kommunale feiervesen er ikke bekymret for at sikkerheten rundt skorsteinsfyring er blitt svekket. Tvert imot.

- Vi fører tilsyn i alle boenheter og fastsetter hyppigheten av feiing etter det. Om vi ser at det er nødvendig med mer tilsyn, kommer vi hvert år, og kanskje oftere. Fakta er at sikkerheten er blitt vesentlig bedre. Dette blant annet på grunn av bedre ovner som forhindrer bekksot, og at vi setter av mer tid til å avdekke andre alvorlige feil og mangler. Litt vanlig sot i pipa er faktisk ikke så farlig, sier Gulliksen.

Gebyr

For best utnyttelse av ressursene, og for å holde avgiftene lave følger feierne i dag en fastsatt rute. Om man bestiller en feier selv, må man betale et gebyr for denne tjenesten.

- Når man feier fire ganger mindre enn tidligere, mener jeg at man bør ha bemanning nok til å ta slike oppdrag uten at man skal betale ekstra for det. Slik som det er nå, betaler vi høyere avgift for et mindre antall feiinger. Dette henger ikke på greip, sier Bjørnstad.

Gulliksen forstår at dette kan føles rart, men at dette vanskelig kan bli rettferdig uansett.

- Når vi tar folk ut av den faste ruten, og kanskje må dra til motsatt side av byen, ser vi oss nødt til å ta betalt for dette. Men dersom dette gjelder feiing som må gjøres hvor vi har feilbedømt situasjonen, fakturerer vi ikke denne tjenesten, forteller han.

- Full kontroll

Utfordringen ligger i å få folk til å si ifra om endring i fyringsvaner, mener feiervesenet. Bjørnstad synes det er rart at de overlater ansvaret til folk selv.

- Er det meningen at jeg selv må sjekke om det er fullt av sot i pipa? Se for deg at alle nedover nabolaget her skulle stått og sett ned i pipa si. Jeg kunne gjort jobben selv, men får ikke lov på grunn av at forsikringsselskapet krever at jobben blir gjort profesjonelt, sier han.

Feiervesenet mener på sin side at de har full kontroll over situasjonen.

- Vi avdekker stadig skrekkhistorier, og krever at tiltak blir gjort for å hindre farlige situasjoner. Behovet er dekket og folk kan føle seg helt trygge på at vi kommer og feier så ofte som det er nødvendig, avslutter Gulliksen.

Feie for egen peis. Petter Bjørnstad reagerer på at feierne bare kommer hvert fjerde år. {ndash} Jeg kan begynne å feie selv, sier han.

	Fyring med tørr ved gir størst varmeutbytte av veden, lite sot i ildsted og skorstein og minst forurensing. Tørr ved gir to til tre ganger så mye varme som fyring med rå ved. Ikke bruk bensin, parafin eller andre brannfarlige væsker til opptenning. Tenn opp med papir og opptenningsved. Det trengs mye luft til god forbrenning. Ha alle trekkventilene åpne ved opptenning. Når det er god varme i ovnen kan du regulere trekken ned til det brenner med rolige flammer. La veden brenne helt ut til glør, før du legger i ny ved. Husk å skru opp trekkventilen igjen slik at veden tar god fyr. Det blir lite varme og mye forurensing når ovnen fylles med store mengder ved og det fyres med trekkventilene mest mulig gjenskrudd. Slik rundfyring danner beksot i skorsteinen. Beksoten kan ta fyr og gi sotbrann (pipebrann). En sotbrann kan skade skorsteinen og i verste fall smitte over til boligen. Ren luft er alles ansvar! Det er svært viktig at den enkelte bidrar og gjør sitt for å redusere luftforurensingen i Bergen. Særlig på dager med dårlig luftkvalitet kan du bidra til en bedre luftkvalitet ved å redusere vedfyringen. Svært viktig er det også å fyre riktig. Råd for riktig fyring: Brenn ikke papir eller plank som er malt, lakkert eller impregnert. Bruk kun tørr ved. Fyring med tørr ved gir 2 til 3 ganger mer varme enn rå ved. Fyr alltid med riktig trekk. Veden skal brenne og ikke ulme. Fyll ikke opp ovnen med ved. Legg heller i litt oftere og mindre. Dårlige fyringsvaner øker også brannfaren. Følg med på meldingene om luftkvalitet. Fra 1. oktober til 1. april varsles det hver dag i lokalradioen, Bergens Tidende, Bergensavisen og på internett om hvilken luftkvalitet som forventes. Personer med astma/allergi eller personer med nedsatt lungefunksjon må ta sine forhåndsregler på de dager det blir varslet dårlig luftkvalitet i Bergen. Varslingsklassene er: Lite, noe, mye, svært forurenset.