|
Elektrisk oppvarming
Elektrisk oppvarming er den vanligste formen for oppvarming i norske boliger. Totalt utgjør elektrisk oppvarming ca 18 TWh (18 milliarder kWh) av ca 26 TWh som årlig benyttes til oppvarming av boliger.
Gjennomstrømningsovn er den vanligste veggmonterte varmeovnen. Den har åpning nede og oppe, og kald luft strømmer inn gjennom nederste åpning. Luften blir varmet opp inne i ovnen og strømmer så ut fra øverste åpning. I tillegg avgir ovnen varme fra ovnens overflate. De beste ovnene har lav overflatetemperatur, lav elementtemperatur inne i ovnen og god beskyttelse over spaltene som hindrer at barnefingre når inn til elementene. Gjennomstrømningsovner av enklere type har høy elementtemperatur som forårsaker støvbrenning som kan gi problemer for allergikere og ved at luften kjennes "tørr".
Panelovn er et helt lukket varmepanel som avgir ca halvparten av varmen ved stråling ut i rommet, og halvparten ved oppvarming av luft som stiger opp fra ovnen. Panelovner er i dag stort sett erstattet med gjennomstrømningsovner.
Elektriske oljefylte varmeradiatorer er lukkede ovner med lav overflatetemperatur som avgir det meste av varmen ved stråling fra radiatorens overflate. Av utseende minner ovnene om vanlige radiatorer, men ovnen er fylt med olje som oppvarmes av en elektrisk varmepatron. Siden ovnen er lukket, blir det ingen støvbrenning.
Elektriske veggovner er driftsikre og har til nå vært rimelige å installere. De kan leveres med innebygget termostat og urbryter slik at romtemperaturen kan senkes utenom brukstid. Ovnene kan også knyttes til ensentral reguleringsenhet.
Elektriske gulvvarmeanlegg kan være varmekabler nedstøpt i gulv eller varmefolier i tregulv. Brukes gulvvarme nedstøpt i gulv som eneste oppvarming, reagerer systemet sent på forandringer. I oppholdsrom anbefales derfor gulvvarme som grunnvarme styrt av egen temperaturføler i gulvet supplert med elektrisk veggovn under vinduet. Anbefalt gulvtemperatur er 19-26°C. Rene gulvvarmeanlegg bør ikke overstige 29°C. Blir gulvvarmen for høy kan den gi tretthetsfølelse i bena og ubehagelig varmestråling fra gulvet. Riktig dimensjonert gulvvarme gir meget høy komfort.
Elektriske gulvvarmeanlegg kan gi elektromagnetiske felt. Ved installasjon bør derfor gulvvarmeanlegg med dokumentert lavt elektromagnetisk felt benyttes f.eks. moderne toleder varmekabel.
Elektriske takvarmeanlegg er lavtemperert strålevarme som sendes ut fra varmefolier i tak. Riktig dimensjonert gir dette et behagelig inneklima. Stråletemperaturen bør ikke overstige 28°C da enkelte kan få hodepine hvis temperaturen blir for høy. Takoppvarming bør, i likhet med gulvvarme, ikke brukes som eneste varmekilde i rom der varmetapet er stort.
Stråle- og reflektorovner har høy stråletemperatur. De brukes gjerne på bad der det ikke er gulvvarme, og som uteovner på terrasser o.l. På grunn av brannfaren skal slike ovner monteres av autorisert elektroinstallatør. Stråle- og reflektorovner styres vanligvis av manuelle brytere. På badet bør du imidlertid av komforthensyn benytte termostat til å regulere ovnen.
Frittstående varmeovner er beregnet for kortvarig oppvarmingsbehov og skal ikke benyttes som permanent oppvarming. En vifteovn eller stråleovn som står på gulvet må alltid ha tilsyn på grunn av brannfaren. Pass også på å rengjøre luftfilteret i vifteovnen. Løse oljefylte ovner kan forlates utentilsyn siden de har lav overflatetemperatur - men de må ikke tildekkes.
Plassering av ovner
Elektriske veggovner bør monteres under vinduer. Da vil den varme luften som stiger opp fra veggovnen møte den nedkjølte luften fra vinduet og motvirke "kaldras".
Hvor bør paneloven stå ?
Plasser panelovnene under vindu, da unngår du kaldras. Panelovnen bør ha termostat, og aller helst bør du ha termostatstyring med dag- og nattsenking. Da kan du redusere behovet for oppvarming med 10-20%.
Oppvarming står for 2/3 av strømbruken din
Uansett hva slags bolig du har, kan du spare mye på å tenke over valget av oppvarmingskilder. For bare få år tilbake var det helt naturlig å tenke strøm og panelovner som oppvarming i norske boliger. Slik er det ikke lenger. Her er det mye å spare.
Les mer:
Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Målsettingen er at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper.
Norge er for avhengig av strøm
Visste du at vi i dag bruker mer strøm i Norge enn vi produserer selv? For å unngå de uheldige konsekvensene av den økende strømbruken, må vi gjøre oss mindre avhengige av strøm. Den enkleste måten å gjøre det på, er å redusere den særnorske bruken av strøm til oppvarming: Hele 2/3 av strømforbruket i en vanlig norsk husholdning går til oppvarming av bolig og vann. Det er på tide å tenke nytt.
Les mer:
Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Det er mange ulike virkemidler som tas i bruk for å nå målene. Enova organiserer mye av sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag og inviterer virksomheter til å presentere sine aktiviteter og søke økonomisk støtte
Direkte elektrisk oppvarming av undervanns rørledninger
Direkte elektrisk oppvarming (DEH) av rørledninger blir benyttet på stadig flere felt i Nordsjøen for å hindre at hydrater dannes, eller at hydrat-, is- eller voksplugger kan oppstå.
DEH ble allerede i 1996/97 kvalifisert som en metode for å sikre at rørtemperaturen kan holde seg over hva som er den kritiske temperaturen for dannelse av hydrater.
Kvalifiseringsarbeidet for Ormen Lange DEH som er utført hos SINTEF Energiforskning, har vist seg å gi positive resultater med tanke på bruk av systemet som en metode for tining av en isplugg. Arbeidet som har pågått i et og et halvt år i storskala forsøk i laboratoriet, tester på kabel, skalerte forsøk på elektrodeanlegg og omfattende beregninger, har vist at de forventninger vi hadde til å kunne bruke metoden på Ormen Lange, har vært riktige. Dette kan også være en ny mulighet for anvendelse av DEH.
I innledningsfasen av utviklingsarbeidet ble det foretatt en predesign av systemet med tanke på elektriske parametere. Resultater fra arbeidet som er utført i løpet av prosjektet viser at et kraftforsyningssystem kan etableres for bruk av metoden ved en etterinstallering for tining av isplugg.
I forhold til hvilke oppgaver som senere kan være aktuelle for bruken av DEH, så ser vi at metoden kan videreutvikles for lengre rørlengder enn det den har vært brukt for hittil. I tillegg kan systemet designes på en annen måte for å unngå for høy spenning på kabelen som skal legges inntil røret.
Vi ser også muligheter for å videreutvikle metoden for kontinuerlig oppvarming, noe som kan bli et stadig mer aktuelt tema.
|
