|
|
|
FORDELER MED VARMELISTER
Elvarmlistens spesielle fordeler
Elvarms FX- og GLX-serie fordeler varmen jevnt mellom gulv og tak, og bidrar på denne måten til økt varmekomfort og bedre utnyttelse av energibruken. Varmelistene er spesielt utviklet for å stoppe kaldras fra vinduer og yttervegger. Idéen bak produktene er å «strekke» varmen ut i lange lengder slik at den fordeles riktig.
Unikt varmeprinsipp
Som kjent er kald luft tyngre enn varm luft. Når den kalde luften på utsiden av vinduet kjøler ned luften på innsiden av glasset, oppstår et ras av kald luft ned mot gulvet og ut i rommet. Dette føler vi som trekk.
Vanlige panelovner, gulvvarme og frittstående varmekilder har liten eller ingen evne til å motvirke dette problemet og gir i tillegg dårlig termisk komfort. Termisk komfort vil si at vi ikke føler at det er for varmt eller kaldt i et rom, kun behagelig. Det er også viktig for helsen at vi omgis med helt jevn temperatur.
Varmelistene fra Elvarm utstråler ca 50 % av varmen nede ved gulvet. Disse strålene varmer forsiktig opp gulv og inventar til en behagelig innetemperatur. De resterende 50 % stiger langsomt opp langs vegger og vinduer og stopper effektivt kaldraset. Dette oppvarmingsprinsippet gjør det mulig å holde en litt lavere innetemperatur.
Energibesparende
Varmelistene sparer altså strøm ved at man kan senke innetemperaturen en del. I tillegg holder listene jevn temperatur fra gulv til tak. Elvarm varmelister styres av en elektronisk termostat som også kan ha innebygget spareprogram.
Nesten ubegrenset levetid
Varmeelementene er forseglet mot støv og forurensning. Produktene er praktisk talt
håndlaget under strenge kvalitetsrutiner.
Alle oppvarmingsbehov
FX- og GLX-serien egner seg utmerket for bolig, skoler, næringsbygg og steder hvor varmelisten kan bli utsatt for tøff behandling. FX-serien leveres i høyder fra 4,5 cm til 22,5 cm. Monteringsavstander er minimale, og fremspring fra vegg er bare 3,5 cm. Listene leveres i hvit pulverlakk eller eloksert lys bronse. Spesialfarger/-lengder fåes på bestilling.
DEFINERING AV VARMEBEHOVET
Varmebehov
Tabellen viser hvor mange watt som skal til for å varme opp rom innvendig i vanlig bolig med normal isolasjon til ca +20 OC når utetemperaturen er ca -18 OC. Med Elvarms varmeprinsipp ”å fordele varmen langs veggen” kan effekten reduseres med opptil 30 % som vist på tabell:
Ingen yttervegg
50W/m2
1 yttervegg
55W/m2
2 yttervegger
59W/m2
3 yttervegger
65W/m2
Tabellen er ment som veiledning for beregning av effektbehovet og er avhengig av bygningens tekniske standard. Med dette mener vi isolasjon, vinduer, varmegjennvinning, ventilasjon eller om der er tilstøtende rom som er oppvarmet. Boligens klimatiske vindplassering vil også påvirke effektbehovet.
Termostatprinsipp
Elvarm bruker stort sett elektroniske termostater i sine interiørovner. Dette fordi denne termostattypen arbeider mye mer nøyaktig enn mekaniske termostater. Elvarms egenutviklede elektroniske termostat oppdaterer romtemperaturen hvert 30. sekund, noe som gjør at vi ikke merker temperatursvingninger. Denne termostattypen reagerer også hurtig hvis det kommer solvarme, varme fra lamper eller annen form for ”gratisvarme” inn i rommet. Termostatprinsippet eliminerer også faren for sjenerende ekspansjonslyder (knitring i fester eller veggpanel) under inn- og utkopling.
Dag og nattsenk av romtemperaturen
Det kan spares penger på nattsenk, men vi anbefaler å la fagmannen gjøre beregninger på dette slik at best mulig besparelse oppnås. Vi anbefaler i ukedager, hvis det ikke er folk hjemme, å benytte dagsenk i tillegg til nattsenk. Det er ikke alltid besparende å heve temperaturen om morgenen før en starter dagsenken. Romtemperaturen anbefales å senkes med ca 5 OC. Husk også at nattsenk kan styres manuelt på en vanlig termostat ved å senke skalaen ned til anbefalt temperatur. Noen termostater har også manuell bryter for nattsenk. Våre varmeovner har integrerte termostater med inngang for automatisk nattsenk fra eksternt ur eller via trådløse programgivere.
Veggtermostater
Vi anbefaler i prinsippet å regulere all varme med en veggmontert romtermostat. Den bør monteres hensiktsmessig på vegg i ca 1,60 m høyde. Ikke over varmekilder, trekkfulle soner, yttervegger, bak gardiner eller andre faktorer som kan påvirke romtermostaten negativt.
Veggmonterte panelovner er den mest brukte varmekilden i Norge
Nye panelovner med elektronisk termostat gjør at du kan kontrollere varmen selv om du ikke er hjemme.
Veggmonterte panelovner er i dag den mest brukte varmekilden i norske hjem. Blir du mer bevisst på hvordan du bruker disse, vil du merke det på strømregninga. Men du kan spare enda mer på å bytte ut gammelt med nytt.
- For å få bedre kontroll på varmebruken vil jeg helt klart anbefale å skifte ut gamle panelovner med nye ovner som har elektronisk termostat, sier energirådgiver Torben Søraas ved Enovas svartjeneste.
Ta kontroll på strømmen
Nesten seksti prosent av det totale strømforbruket ditt går med til oppvarming.
Mange betaler for varme de ikke trenger fordi hjemmet står tomt store deler av dagen mens ovnene står på fullt. Gamle ovner har manuell innstilling som gjør det tungvint å holde styr på termostaten. Med nye ovner slipper du å løpe fra rom til rom for å styre strømforbruket når du reiser hjemmefra.
- Eldre ovner har en del begrensninger. Med de mer moderne panelovnene kan du senke temperaturen automatisk i rom du ikke bruker både om natten og på dagen når det ikke er noen i huset.
Det skal heller ikke store investeringer til for å gjøre en strømsparende oppgradering i hjemmet. - Ovner med tid og termostatstyring varierer i pris, men du kan anslå at det koster rundt 1500 kroner i snitt per ovn, sier Søraas.
Billigst er ikke best
I følge Glamox vil du også spare penger hvis du satser på de noe dyrere modellene. - Fordi gamle panelovner ikke fordeler varmen like godt som ovner av nyere dato, vil det nok uansett lønne seg å skifte ut den gamle panelovnen, sier markedssjef i Glamox, Rolf Røsberg. Han oppfordrer forbrukere til å satse på kvalitet fremfor pris ved investering i nye panelovner.
- Ikke fall for den enkleste modellen til den rimeligste prisen. Legg heller litt penger i en kvalitetsovn som er konstruert på en måte som gir effektiv varmefordeling og ikke har for høy overflatetemperatur. Velg også panelovner med programmerbare termostater. Det vil du få igjen for når strømregningen kommer, sier Røsberg.
20 prosent strømsparing
Styringssystemer som regulerer temperaturen på panelovnene i hjemmet ditt har stor energiøkonomisk effekt.
- Med et styringssystem kan du redusere strømforbruket ditt med inntil 20 prosent av det som går til oppvarming. Du slipper å stille inn hver enkelt ovn, og oppnår også andre fordeler som behagelig inneklima og økt komfort.
Styringsenheten kan også brukes til å slå av og på belysning og annet elektrisk utstyr. Kostnader for systemet inklusive installasjon kan komme på rundt 6.000 kr. Hvis du senker temperaturen på dagtid to grader og også bruker systemet til nattsenking, tjener du raskt inn investeringen, sier Søraas.
Historisk blikk på Panelovnen:
De første elektriske varmeovnene kom i begynnelsen av 1900-tallet og var nesten uten unntak flyttbare. Disse ovnene var som regel kun et tillegg til andre oppvarmingssystemer.
Fast monterte elektriske panelovner begynte å komme fra 1930-årene. De første ovnene hadde gjerne ribber som etterliknet sentralvarmens radiatorer. Disse gav mye strålevarme, noe som var gunstig i dårlig isolerte rom og i rom med stor takhøyde.
Neste utvikling var gjennomstrømningsovnen, som fikk langt mindre dimensjoner og gav mindre strålevarme. Den var bedre egnet for mindre rom og rom med liten takhøyde. Elektrisk oppvarming ble etter hvert mer og mer vanlig og veggmonterte panelovner er i dag den mest brukte varmekilden i norske boliger.
SparePlugg (Bolig, Kontor, Hytte)
Adax ovner med elektronisk termostat er forberedt
for SparePlugg. SparePlugger finnes for bruk i boliger
(BT-9), kontor (KT-9) og hytter (HT-9). En Spareplugg sørger automatisk for å senke temperaturen når du sover eller ikke er hjemme. Adax SparePlugg gir deg enkel og presis regulering - og kan redusere oppvarmings-kostnadene med opptil 25%.
Se hva du kan spare med Bolig Spareplugg
En gammel ovn på 1000 watt vil i løpet av et år bruke strøm for minst kr. 1000,-. En Adax ovn med elektronisk termostat og SparePlugg som senker temperaturen med 5 °C, 7 timer om natten og 5 timer på hverdagene, vil redusere oppvarmingskostnadene med opptil 25%. Du vil altså få kr. 250,- mindre i strømregning hvert år - for hver ovn med Adax SparePlugg du monterer og tar i bruk. Det er også et godt sparetips å senke temperaturen en grad eller to når du er hjemme. Selv om elektrisk oppvarming er rimeligere enn annen opp-varming, er det likevel penger å spare.
Symphony
Adax' smarte varmovner «tenker» selv. De vet når du er hjemme, når du sover og hvilket rom du bruker til hvilke tider. Ovnene regulerer temperaturen deretter og kniper strømkroner der det er mulig. Hvis du skifter til Adax Symphony trådløs varmekomfort kan du redusere strømforbruket på oppvarming med opptil 25%.
Avansert teknologi - befriende enkel i bruk
Elektrisk oppvarming med sentral energistyring er et lønnsomt valg. Elektriske panelovner
med automatisk styring utnytter all tilført energi 100%. Med sentral oljevarme kan en betydelig
energimengde (30-40%) forsvinne med varm røyk i pipen, og under transport av varmt vann
fram til hvert enkelt rom. En panelovn derimot, avgir umiddelbart all varme til rommet når den
kobles inn. Like raskt slutter den å varme og forbruke energi, når den kobles ut. Dette er en
forutsetning for rask og effektiv regulering av temperaturen og dermed også energiforbruket.
Med styresystemet Adax Symphony og panelovner, utnytter du disse mulighetene fullt ut.
Om natten når du sover eller på dagen når du er på arbeidet eller på skolen, blir alle panel-
ovnene overvåket av Symphony slik at de holder en lav og energibesparende temperatur.
Hva gjør Symphony?
Symphony sender radiosignaler til hver enkelt mottaker i boligen. Panelovner og gulvvarme kan
ha individuelle program i hele 15 soner i boligen. For styring av belysning og andre elektriske
apparater er det 9 soner til rådighet. Et display viser i tekst og bilde hva systemet trenger av
informasjon. Systemet spør, og gir deg vanligvis to valgmulig- heter. Menystyringen oppleves
som en dialog om hvordan temperatur, lys og apparater skal styres i hvert enkelt rom.
Ta styringen på panelovnene!
Nesten 60 prosent av det totale energibruket i norske hjem går med til oppvarming av boligen. Veggmonterte panelovner er i dag den mest brukte varmekilden, og tiltak for å redusere unødig bruk av panelovnene er derfor god energiøkonomisering. Her får du energirådgiverens tips for hvordan du kan ta styringen på panelovnene - og strømregningen.
Det finnes i dag mange gode alternativene til elektrisk oppvarming, likevel er bruk av elektriske ovner, som panelovner, fortsatt den vanligste formen for oppvarming i Norge. På grunn av store vannkraftutbygginger og billig elektrisitet ble de aller fleste boliger bygget på 1970- og 80-tallet installert med panelovner.
Det finnes forskjellige tiltak du kan gjøre for å få bedre kontroll på panelovnene som varmekilder. Bare det å bli oppmerksom på hvordan man bruker panelovnene, kan gi store gevinster, mener energirådgiver Torben Søraas ved Enovas Svartjeneste.
- Mange betaler for varme de ikke trenger fordi boligen står tom store deler av dagen, og fordi det ikke er nødvendig med full oppvarming av rom man ikke benytter hele døgnet. Gjennom å bli mer bevisst på bruken av panelovnene, kan du spare mye strøm – og penger.
- Senk temperaturen på ovner i rom som ikke er i bruk, på natterstid og på dagen når det ikke er noen i huset, oppfordrer Torben Søraas.
Termostat og tidsstyring
Det finnes mange gamle panelovner i de norske hjem, helt opp til 20-30 år gamle. Vil det lønne seg å bytte ut gamle panelovner med moderne panelovner som har større varmeeffekt?
- Med mindre du ikke har en veldig gammel ovn med defekt, er ikke eldre panelovner nødvendigvis mindre energieffektive enn nye moderne ovner. En viktig forskjell er at mange moderne panelovner er utstyrt med elektronisk termostat og tidsstyring, noe som gir god kontroll på innetemperaturen og varmebruken, sier Søraas.
Det går også an å implementere tid og termostatstyring på panelovner manuelt, men dette har en del begrensninger.
- Å skifte ut de gamle panelovnene med nye ovner med elektronisk termostat er helt klart å anbefale for å oppnå bedre kontroll på varmebruk- og innetemperatur, sier Søraas.
Han legger til at prisene på nye panelovner med tid og termostatstyring varierer i pris, men at man kan anslå at det koster rundt 1500 kroner i snitt per ovn.
20 prosent energireduksjon
Styringssystemer som regulerer temperaturen på panelovnene over tid og i forhold til brukssoner i boligen, har stor energiøkonomisk effekt.
- Med et styringssystem kan du redusere strømforbruket ditt med inntil 20 prosent. Du slipper å stille inn hver enkelt ovn, og oppnår også andre fordeler som behagelig inneklima og økt komfort. Styringsenheten kan brukes til å slå av og på belysning og annet elektrisk utstyr. Kostnader for systemet inklusive installasjon kan komme på rundt 6.000 kr. Med en gjennomsnittlig temperatursenkning på 2 grader (10 prosent av oppvarmingsbehov, 2500 kWh/år) og en energipris på 75 øre/kWh, blir de årlige reduserte kostnadene til oppvarming 1875 kroner. Det gir en tilbakebetalingstid for investeringen på litt over 3 år, opplyser Søraas.
Billigst er ikke best
- Fordi gamle panelovner ikke fordeler varmen like godt som ovner av nyere dato, vil det nok uansett lønne seg å skifte ut den gamle panelovnen, sier markedssjef i Glamox, Rolf Røsberg.
Røsberg oppfordrer forbrukere til å satse på kvalitet fremfor pris ved investering i nye panelovner.
- Ikke fall for den enkleste modellen til den rimeligste prisen. Legg heller litt penger i en kvalitetsovn som er konstruert på en måte som gir effektiv varmefordeling og ikke har for høy overflatetemperatur. Velg også panelovner med programmerbare termostater. Det vil du få igjen for når strømregningen kommer, sier Røsberg.
Historisk blikk på panelovnen
De første elektriske varmeovnene kom i begynnelsen av 1900-tallet og var nesten uten unntak flyttbare. Disse ovnene var som regel kun et tillegg til andre oppvarmingssystemer. Fast monterte elektriske panelovner begynte å komme fra 1930-årene. De første ovnene hadde gjerne ribber som etterliknet sentralvarmens radiatorer. Disse gav mye strålevarme, noe som var gunstig i dårlig isolerte rom og i rom med stor takhøyde. Neste utvikling var gjennomstrømningsovnen, som fikk langt mindre dimensjoner og gav mindre strålevarme. Den var bedre egnet for mindre rom og rom med liten takhøyde. Elektrisk oppvarming ble etter hvert mer og mer vanlig og veggmonterte panelovner er i dag den mest brukte varmekilden i norske boliger.
|
|
|
